torsdag 10. april 2014

...den tiende i fjerde...

....mamma sin dag.

Jeg har sagt mye om min mamma.
Jeg skal ikke gjenta 
hennes historie i dag,
men les gjerne her.

Det er i dag 97 år
siden hun ble født.

Nå nærmer mai seg 
og det er konfirmasjonstid.

Mamma snakket aldri 
om sin konfirmasjon.
Jeg trodde faktisk ikke 
hun var konfirmert.

Helt til jeg fikk tilsendt 
et bilde fra en slektning.

Det er rart å se sin mor som 
15-åring på bilde for første gang.


Bildet må være tatt i 1932.

Så fin du var mamma


13 kommentarer:

  1. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg leser historien om moren din! Den er så sterk og du skriver så vakkert om henne!
    Samtidig er hun en representant for utallige barn som av en eller annen grunn blir tatt fra foreldrene sine. Og så har vi hennes mors historie! Hvordan hadde hun det, som fødte så mange barn og mistet flere av dem på forskjellige vis?
    Takk for at du deler historien om dine formødre, samtidig som du deler den fine historien om deg selv som mormor. Det er hjertevarmende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk.... ja jeg vil skrive om henne, for jeg vil at historien skal gå i "arv" - og dette er jo en utmerket måte å gjøre det på :) Det blir jo bloggbøker av det, genialt! Ha en god påske, hvis vi ikke "snakkes" før :)

      Slett
  2. har du bilde av din mor som konfirmant??
    Ble nesten misunnelig jeg.
    sa denne mormoren til den andre og hvisket at i morgen skal jeg hilse til blokka di :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja heldige meg!! Aldri visst om det bildet... fikk det av en slektning!
      Skjønner godt misunnelsen :) sa denne mormorfarmora til mormoren! Så gøy at du skal hilse til blokka mi - hils tilbake :) Klem til deg!

      Slett
  3. Nydeleg konfirmant. Kor kjekt at du har fått dette bildet.
    Historia om henne er sår, men som du har sagt før, det var fint at ho kom til Oslo og fekk familie etterkvart, slik kom du til :)
    Det er rørande å lese desse innlegga om historia til mor di.

    Ha ein fin ettermiddag !
    Her skal me kose oss med vafler (di oppskrift sjølvsagt).
    Får snart besøk av ei tantejente som har fått påskeferie :)
    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er utrolig - visste ikke om dette bildet jeg...
      Sår historie, men hun fikk et godt liv. Hvem vet hvordan det hadde gått hvis hun hadde blitt boende....
      Kos dere med vafler, moro at dere liker oppskrifta!
      Klem til deg!

      Slett
  4. Jeg med stor interesse lest den rørende historien om din Mamma. For en vakkert bilde av en nydelig konfirmant! Så fint at du har fått dette.

    Klem fra Vigdis

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg synes bildet er nydelig! Og som sagt, jeg har aldri sett det før...
      Koselig at du leser - klem til deg!

      Slett
  5. For en sterk historie ! De levde i en annen "tid", men det må likevel ha vert svært vanskelig både for din mor og hennes foreldre ! Fint at du forteller historien videre. Og vakker konfirmant var mor din ! Det må være kjekt å ha ;)
    Ha en god snart helg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var virkelig en annen tid... men det var nok til det beste for alle :) Moro å se det bildet for første gang ja!
      Fortsatt go' hælj og snart god påske :)

      Slett
  6. Lest historiene nok en gang, og det er så flott at du tar vare på dem! Det var andre tider, og foreldre som "ga" fra seg barna, gjorde det nok med et tungt hjerte og et ønske om at barna fikk det bedre enn det de maktet selv der og da..men klart det var sårt fra barna. Nydelig bilde av din mor!
    Her inne ønsker jeg deg ei riktig god påskeuke!! Klem fra mæ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk, Tove - ja, det var sikkert det beste for alle, ingen vet hvordan det ville ha gått hvis hun hadde blitt boende der...
      God hælj og god påske og klem til deg :) Fin kåpe :D

      Slett
  7. Det er viktig at slike historier blir fortalt og husket, ja - også skrevet ned.

    SvarSlett