fredag 8. november 2013

...kunstnerhistorie....

Denne månen er akkurat nå 
(8.nov. 2013 kl. 1730)
på min himmel:


Den fikk meg til å tenke på en kunstnerhistorie.
Kunstneren var meg.
Jeg tror jeg var 7 år.

Mine foreldre hadde arva 
2 trelysestaker fra min bestemor.
De ble satt fram hver jul.
De var lagd av tre.
Bunnen var et rødt trestykke.
Så var det en månefigur 
som så ut som dagens måne.
På toppen var det enda et trestykke.
Og oppå der igjen - et levende lys.

Jeg synes de lysestakene var så fine.
Jeg kunne sitte ved bordet 
og se på dem lange stunder av gangen.

Men en dag fikk jeg en god idé.
Jeg kunne tegne ansikt på dem. 
Det hadde blitt kjempefint!
Jeg hadde nemlig sett tegning av månen, 
som så ut som en banan,
med øye og munn på.

Jeg foreslo det for mamma.
Det var blankt nei.
Jeg maste og maste.
Fremdeles nei.

Da var det kunstnerspira tok en sjefsavgjørelse.
Da mamma var i butikken, 
fant jeg fram fargeblyantene.
Lysestakene ble totalt forandra.
De ble ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt meg.
Mamma ble heller ikke glad.
Tvert i mot...
Men lysestakene sto der 
neste jul og neste jul...
Jeg er ikke sikker på hvor lenge, 
og jeg vet ikke hvor de ble av til slutt.

Men de så ca. sånn ut:


"Kunstneren" har nå prøvd å gjenskape
lysestaken i
programmet Paint.
Det blir nok med dette verket 
denne gangen også.

14 kommentarer:

  1. Ingen "up and coming artist"?
    Ble da bra. Høstutstillingen neste år, tenker denne mormoren og sendte en klem over til den andre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble aldri kunstner nei...og tror nok jeg dropper høstutstilling ;) sa denne mormora til den andre og la ved en klem :)

      Slett
  2. Der gikk den kommentaren rett til himmels.
    Sa denne mormoren og ga kunstneren en klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. 2 kommentarer er mer enn vanlig :D sa denne mormora til den andre og takka, bukka og neide ;)

      Slett
  3. Hehe, herlige mormor Inger. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Utrolig hvordan en fin måne kan assosiere seg tilbake til barndommen :)

      Slett
  4. Herlig historie :)
    Utfoldelse er viktig - og lærerikt - hi,hi...

    Klem fra mor Inger

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg husker at jeg virkelig trodde på at de skulle bli finere !
      Klem til navnesøster :)

      Slett
  5. Morsomt:) Jeg tegna på veggen, jeg… Og i mammas kokebok. for den hadde så brede marger. Helt til de forsto at de måtte kjøpe tegenblokker til meg… For jeg ga meg aldri! Jeg kroter ennå. Overalt.

    SvarSlett
  6. Det var en veldig søt historie. Og tanken var jo god?
    Har sendt noen modige og gode klemmer østover :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tanken var veldig god og jeg trodde virkelig på at de skulle bli kjempefine! De ble jo unike da, ingen i verden hadde maken til de lysestakene :) (tenker jeg nå ihvertfall)
      Modige og gode klemmer sendes som en boomerang i retur :)

      Slett
  7. Koseleg historie og fine minner !
    Du var nok kreativ du også, slik som mormorungen er i dag.
    "eplet faller ikke langt fra stammen" veit du, der ligg nok forklaringa :)

    Ynskjer deg ei strålande helg.
    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Var nok som unger flest ja ;)
      Ha en strålende søndag Anne-Mari!
      Klem sendes oppover :)

      Slett