.. skjønner nå veldig godt...

... at folk blir imponerte over han Magnus.

Jeg burde ha lært meg sjakk.

Men det har jeg aldri gjort.

I disse sjakktider skjønner jeg 

at det er kjempestort

det han Magnus får til.

Jeg heier så klart på han.

Jeg er stolt av at jeg 

har et fint sjakkspill da.

Håndlaget (sa dem ihvertfall) - 

og kjøpt i Praha for en del år siden.

Ser ut som et skrin.

Med de fineste trebrikker inni.

Men jeg har ikke peiling på spillet.

Mormorungen kan så klart.

Med sine egne regler.

Slår meg hver gang.

Aldri remis.

Sjakk matt!

... lenge til jul...

.. men heldige meg fikk 

pakke i posten!!!

Fra Norge!

Egenemballert!

Gaffatape!

Omhyggelig knyttet hyssing!

Spennende!

Lurer du på hva jeg fikk?

Et aldeles nydelig sydd teppe 

til kommende 

farmorungen!

 Og 2 spisebrikker - 

en til mormorungen og en til meg! 

Oia- oia - a-a-a

(blir nok litt synging ved bordet nå ja )

Om jeg hadde bestilt dette?

Nei - min gode bloggvenn

Mormor på muren

har sydd dette - helt av eget initiativ!

Jeg er himmelfallen -

og lover den andre mormora en

overraskelse om en stund..

Ikke sydd, ikke strikka,

men noe som går i trykken i disse dager

(nei ikke pengesedler) 

Tusen tusen takk,

fra denne mormora til den andre

♥

.... tenk deg....

at du har voldsomme smerter i hele kroppen

at du føler deg veldig, veldig syk

at du kaster opp, men ikke greier å løfte hodet fra puta

at du holder på å slites i stykker av angst

at du vet at alt blir bedre bare du får medisin

Men du har ingen medisin

Du gjør hva som helst for å få tak i den

Hva som helst...

Det er ikke mange som synes synd på deg

De fleste synes nemlig at du har stilt deg i den situasjonen sjøl

Da kan du bare ha det så godt

eller vondt

Mange ser ned på deg

Mange snakker ikke til deg

Du er en byrde for samfunnet

Du har ingen jobb

Tenk deg...

at du tross alt dette fikk en jobb å gå til

en  jobb som gjorde at du fikk verdigheten tilbake

en jobb som gjorde at du noen dager synes livet ble litt lettere

en jobb hvor du kunne tjene penger 

på ærlig vis

På torsdag var jeg på premiere på filmen 

"Det røde eplet".

Et lite filmteam har fulgt 

rusavhengige som selger gatemagasin i nesten 3 år.

300 timers film ble til 1 times film.

Filmen er allerede vist i Bergen, Grimstad og Paris.

I tillegg er den vist på flere skoler i distriktet.

Jeg håper den etter hvert når

ut til alle!

Jeg vet den kan virke forebyggende.

 

Og etter premieren var det selvfølgelig 

stor premierefest

og en av personene som var med i filmen

hadde denne kommentar

dagen derpå:

Det eneste jeg angrer på

etter denne festdagen

er at jeg spiste for lite kake!

.... ses til våren...

Nå var det på tide å si farvel til 

noen sommerblomster.

Før frosten tar knekken på dem, 

så tok jeg knekken på dem sjøl.

Det gjorde litt vondt, men var godt ment...

Millionbells... en igjen i denne verandakassa..

... en igjen i denne kurven....

Den siste tomat... 

12. november 2013

Heldigvis er det noen som sørger 

for framtiden:

Vi sees til våren tenker jeg !

.... flaut...

... eller fløvt som døm sier her..

Er det virkelig noen som er flau 

over dialekta si?

Det påstås det.

Det er visstnok Østfold-dialekta 

som er den flaueste å være innehaver av.

Jeg har aldri skjønt det.

Jeg syns dialekta er bælfin!

Det påstås også at de som 

prekær Øssfollsk virkær domme.

Det har jeg heller aldri skjønt.

Still han Raymond følgende spørsmål:

Er'u helt tett eller???

Da får'u følgende svar:

Tettære enn deg iaffal!!!

Se og hør på NRK1 kl 2015 

i kveld. 

Da lurær jæ på:

Hadde du vært fløvv hvis du

hadde preka som vårs?

...kunstnerhistorie....

Denne månen er akkurat nå 

(8.nov. 2013 kl. 1730)

på min himmel:

Den fikk meg til å tenke på en kunstnerhistorie.

Kunstneren var meg.

Jeg tror jeg var 7 år.

Mine foreldre hadde arva 

2 trelysestaker fra min bestemor.

De ble satt fram hver jul.

De var lagd av tre.

Bunnen var et rødt trestykke.

Så var det en månefigur 

som så ut som dagens måne.

På toppen var det enda et trestykke.

Og oppå der igjen - et levende lys.

Jeg synes de lysestakene var så fine.

Jeg kunne sitte ved bordet 

og se på dem lange stunder av gangen.

Men en dag fikk jeg en god idé.

Jeg kunne tegne ansikt på dem. 

Det hadde blitt kjempefint!

Jeg hadde nemlig sett tegning av månen, 

som så ut som en banan,

med øye og munn på.

Jeg foreslo det for mamma.

Det var blankt nei.

Jeg maste og maste.

Fremdeles nei.

Da var det kunstnerspira tok en sjefsavgjørelse.

Da mamma var i butikken, 

fant jeg fram fargeblyantene.

Lysestakene ble totalt forandra.

De ble ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt meg.

Mamma ble heller ikke glad.

Tvert i mot...

Men lysestakene sto der 

neste jul og neste jul...

Jeg er ikke sikker på hvor lenge, 

og jeg vet ikke hvor de ble av til slutt.

Men de så ca. sånn ut:

"Kunstneren" har nå prøvd å gjenskape

lysestaken i

programmet Paint.

Det blir nok med dette verket 

denne gangen også.

...en rask tusj....

... har jeg sett i dag.

Skjønner hvem som inspirerer.

Det må være Øisteins blyant.

(vet du ikke hvem det er, google!)

Utrolig hva man kan lære 

ved å se på hans tegnelæring.

4 på rappen:

Vips - en elefant! 

(ja det ser du vel?

Den har snabel nemlig)

Så - 3 på rappen:

Vips - en sebra 

(ja det ser du vel også?

Den har striper nemlig)

Og til slutt - 2 på rappen:

(jeg greide nesten ikke følge med)

Vips - en apekatt 

(det kan du ihvertfall se - 

lange armer nemlig!)

For et tempo - i pysjamas!

... det herjer...

.. en strikkebølge 

rundt i hele landet.

Her herjer den også. 

Den har herja veldig lenge.

Fra å være periodestrikker, 

har jeg i løpet av de siste par år blitt 

hverdagstrikker.

Prosjekt med surretråder er klart.

Nesten.

Mangler bare knapper.

Blir det gutt?

Blir det jente?

Aner ikke.

Men jeg har helgardert meg.

Babyer bryr seg ikke om farger.

Her kommer begge til å bli brukt!

Go' hælj ☼